NRO på sosiale medier:

      Facebook_icon   Twitter_icon               Beredskapstelefon: 900 83 146
NRO’s årshjul
Klikk for å se årshjulet i full størrelse
Nyhet pr. dato
september 2018
M T O T F L S
« aug    
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930

Det å få muligheten til å være på kurs hos Terje og Inger en langhelg er noe enhver som driver med bruks eller «bare» har en hund burde unne seg. Dette er to svært dyktige instruktører som besitter en enorm kunnskap om hund, hundens egenskaper, atferd og trening av hund. Det som gjør deres kurs helt spesielle er begges evne til å adressere oss tobente med en pedagogisk tilnærming. De ser ikke bare hunden, men også hundeføreren. Deres åpne og dønn ærlige tilbakemeldinger har resultert i ettertanke og også mye latter. De vet begge å treffe spikeren på hodet og vi har alle godt av å bli sett utenfra og få tilbakemelding på egen atferd.

Når alt kommer til alt så er det hundefører som skal bli flinkere til å trene egen hund.

Også i år har NRO vært hos Østlies hundesenter, mens vi i fjor trente både rundering og spor så spor det vi fokuserte på i år. Vi var 9 hundeekvipasjer, hvorav alt fra elevekvipasjer til A ekvipajser og instruktører deltok. Det å gå på kurs sammen danner en god grunnmur å bygge videre på og en felles forståelse av hvordan vi kan trene videre på hjemmebane.

Fredag var første kursdag og vi delte oss i to grupper. Avhengig av nivå så ble det lagt opp til en start hvor vi fikk gå spor mer el mindre uforstyrret slik at instruktøren på hvert lag kunne observere hund og fører for å danne seg et inntrykk av nivå, hvor skoen trykker, hva som det bør trenes på hva som fungerer. Samspillet mellom hund og fører er også viktig for å legge en plan for den enkelte ekvipasje i løpet av kurset.

Målet for oss alle var å trene mot en mer nøyaktig og sporren hund. Det finnes ingen fasit, men noen ting er grunnleggende og felles så som kontakt hund og fører, tydelighet, samarbeid, tempo i sporet, det å lese egen hund m.m., men treningsopplegget må også individuelt tilpasses den enkelte ekvipasje.

Noen sliter med for høy intensitet hos hunden, resultatet kan bli stress i starten, for høyt tempo i sporgangen og økt fare for sportap, en hundefører som blir stresset og som sliter med å holde følge med egen hund og det å lese hunden rekker man knapt nok. Andre igjen kan ha motsatte problem, hund med lav intensitet og som dermed fort lar seg avspore av andre interessante lukter, lyder, kongler og så videre.

Jo mer sporsugen hunden er jo mindre sjanse er det for at den mister interessen for sporet. Noen sliter med at hunden er opptatt av kryssende spor det kan være andre dyr eller det kan være bærplukkere. Det finnes varianter hvor hunden har masse sporsug, men samtidig så er den opptatt av elgtråkk osv.

Noe som vi også har lært mye om er viktigheten av å planlegge. Både hundefører for seg selv og hunden, men også sporleggeren.At sporlegger ikke ødelegger for hund og fører, men ser viktigheten av å gjøre ting riktig ut fra det hundefører legger frem, og ønsker å trene på.

For eksempel: Merke tydelig. Ikke legge vinkler for tett på hverandre. Planlegge start og slutt. Planlegge eventuelle krysninger. Tenke på hvor man plasserer gjenstander. Ikke forstyrre hunden dersom man følger hundefører og hund ved å gå for nærme, eller for langt unna. Høre på beskjeder fra hundefører. Gi tydelige beskjeder til hundefører dersom det oppstår tvil om noe.

I innlæringsfasen bruk påvirkning, og det er viktig å legge påvirkningen i sporet / ned på bakken. Ikke veive med armer og leke og godbiter opp i luften ved bilene. Men starte påvirkningen ved sporstart.Skape interesse, late som man gjemmer gjenstand/godbiter ned i jorda. Det er også viktig å gå tilbake. Gi hunden litt påfyll, dette vil øke motivasjonen og drivet i sporet.

Som ved all læring husk å trene på momenter, bryte ned øvelsen. Øve på en ting om gangen. Er det lengde, er det krysninger, er det intensistet. Planlegg treningen i forkant.

Vær også konsekvent, bestem deg for hvor «stor»/bred sporgata skal være. Ikke slurve med dette. At hunden får lov til å veive 10 meter utenfor en dag og 1 meter utenfor primærsporet en annen dag. Eller shortcuts i vinkler en dag, men ikke neste dag. Dette skaper bare frustrasjon for hunden.

Det har blitt trent på det å ha pinner i sporet, det har blitt trent på spornøyaktighet, det har blitt trent på sporgang og lineføring, det har blitt trent på til dels store forstyrrelser i sporet, det har blitt trent på sporoppsøk fra gjenstand og spor på hardt underlag i tillegg til sporgåing i skogsterreng. Det har blitt trent på å legge spor for andre og det å legge egne spor, spor med påvirkning og spor uten påvirkning.

Det som også er interessant er hvordan vi selv har låst oss i en oppfatning om egen hund og påstander som «min hund leker ikke, den leker bare hjemme», «hunden min tar opp sporet mye bedre ved påsett fra siden enn fra direkte påsett» viste seg å bli gjort til skamme og resultatet for begge hundene ble mye bedre da disse påstandene var sortert bort. Vi fikk oss også en god latter da hunden som hater røyk med stor glede og iver nærmest overfalt instruktøren mens han røkte.

Innimellom har vi hatt teoretiske leksjoner, vi har blitt utfordret til å reflektere, vi har observert og vi har fått og gitt tilbakemeldinger. Vi har også trent apportering, lekt med hundene og vi har ledd mye.

Flatt batteri på en av bilene var det søndag morgen og en bil måtte hentes av Falk mandag, mens hunder og eier heldigvis ble hentet søndag ettermiddag.

NRO takker alle for stort engasjement og en spesiell takk til Terje og Inger som evner å legge så til rette både faglig og sosialt.