HUNDEFØRER-HISTORIER
–
Terje & Ry – Marit & Ludvig
Når alarmen går, vet Ludvig og Rynka hva som skal skje. De skal på jobb, og målet er å finne savnede personer. (Publisert: 24.05.2021 21:00 Sist oppdatert: 21:00 Raumnes Avis)
Allerede utenfor porten høres karakteristisk uling fra huset, og det er ingen tvil om at her bor det store hunder. Blodhundene Ludvig og Rynka deler hus med Terje Hansen og Marit Kvaal, samt Cæsar, en fransk gjeterhund av rasen Picard. Ute har de for øyeblikket selskap av tre koppelam.
Rynka og Ludvig er felles hobby for Terje Hansen og Marit Kvaal. På den romslige eiendommen i Grindåkervegen står de firbeinte i sentrum. Terje og Marit har drevet med hund i «alle» år, og da han fikk overtalt kona slik at han kunne skaffe seg en blodhund, gikk en gammel drøm i oppfyllelse.
– Jeg har drømt om det siden 1980, sier han.
I 2012 begynte de for alvor å snakke om å skaffe en blodhund, og nå har de åtte år gamle Rynka og Ludvig, som er tre år og veier 50 kilo. Eierne beskriver han som en liten hannhund.
– Marit ville ikke ha blodhund hvis hun ikke fikk tispe, smiler Terje.
– Og her sitter vi, Terje med tispe og jeg med en hannhund, ler hun.
Før de ble lykkelige eiere av sin første blodhund, hadde begge hatt en rekke andre hunder, blant annet godkjente ettersøkshunder i Norske redningshunder (NRH). De har deltatt i til sammen mer enn 350 leteaksjoner. Det var også i dette miljøet de traff hverandre.
Nå går mye av fritida med til å trene Ludvig og Rynka, som er Norges eneste godkjente ID-søkshunder og godkjent for leteaksjoner i Norsk Redningshund Organisasjon (NRO). Og med sin ekstremt gode luktesans er blodhundene godt egnet for denne type oppdrag. Får de sjansen, drar de gjerne ut med begge hundene.
– Når hunden blir presentert for en gjenstand som tilhører den savnede personen, husker den lukten og går kun etter lukten av dette mennesket. Vi har gjort funn i en leteaksjon der personen hadde vært savnet i 30 timer, sier Terje.
Han forteller at de hovedsakelig blir kalt ut i leteaksjoner etter suicidale, demente og turgåere som har gått seg bort.
– Vi vet aldri hva som møter oss der ute, sier han. Alarmen på 24/7.
ID-søkshund, også kalt mantrailing, er nytt i Norge, og paret har vært på opplæring i Sveits, Tyskland, Italia og Sverige. Norge har totalt kun ni blodhunder, men bare Ludvig og Rynka brukes som ettersøkshunder. Miljøet er med andre ord lite, og de må ut av landet for opptrening. Ekteparet forklarer at de blir kalt ut på oppdrag i Innlandet og Oslo, men de skulle også gjerne hatt oppdrag på Romerike og i Øst politidistrikt.
– Vi har alt pakket og klart for utrykning. Alarmen er på 24/7, sier Terje.
Han forteller at det er hundene som gjør jobben ute på oppdrag, men føreren må kunne alt fra førstehjelp og radiokommunikasjon til hvordan lukt oppfører seg med ulike vær- og vindforhold. I tillegg må de kunne styre hunden, og god fysikk er en forutsetning for å klare å følge hunden når den drar til skogs over stokk og stein.
– Vi bare trener dem opp i det de kan og lærer dem å følge lukta vi presenterer dem for. Vi lærer hele tida, sier Terje.